torsdag 30. desember 2010

Nyttårsaften.

No nermer det seg et nytt år.

2011.

Eg kommer fortsatt til å blogge i 2011.

HA et godt nytt år.

Isen.

I går var eg på isen på storavatenet med land var det c. 30 cm. tjukk.

Midt utpå var det c.28 cm tykk med is.

Med søreholmen var det c. 25cm.tykk is.

Vi gjekk på ski over og det var veldig gøyt.

onsdag 15. desember 2010

Ridning

Baltic Cup. Shannon Mejnert på Sandy

Ridning er at man sitter på en hest i bevegelse og forteller den hva den skal gjøre med hjelp av sjenkler og tøyler. Ridning er både en fritidsbeskjeftigelse og en idrett. Det finnes mange forskjellige former for konkurranser i ridning. Det er blant annet sprangridning, galoppridning, dressurridning, feltritt og distanseridning.
I dressur er en sport der hestens lydighet, smidighet i bevegelsene, fysikk og evner bedømmes. dommerne ser også på hvor godt hesten og rytteren går sammen. Hvordan rytteren sitter er også viktig, rytteren skal sitte sånn at det går en rett strek fra skuldrene, til hoftene og så ned til anklene. Det krever også at hesten og rytteren er helt konsentrert. Hesten skal adlyde til hver minste ille hjelper med en gang, disse tegnene må være veldig nøyaktige og nesten helt usynlige.
Sprang går ut på at hest og rytter (som kalles en ekvipasje) skal ri feilfritt over hindre på best mulig tid. Første omgang konkurrerer man i komme gjennom banen med færrest feilpoeng og minst mulig tid. andre omgang(omhoppning)rir de som fikk best resultater mot hverandre igjen og de som får best resultat vinner. Hvis hesten river ett hinder får man 4 feilpoeng og hvis hesten refuserer to ganger blir den utvist.
I galopp rir flere hester mot hverandre, og det gjelder å ha den raskeste hesten for å komme først i mål. Det er også forskjell på hvor langt de løper.
I feltritt rir man ute i naturen og hopper naturhinder som ikke kan rives. Det er derfor feltritt er en litt farlig del av hestesporten.
I distanseridning rir man en tur sammen med andre deltagere, og hestens kondisjon og vilje teller. Det finnes mange forskjellige distanseturer.
Ridning er en sportsgren, hvor en rytter bruger sine evner til få en hest til at udføre forskellige øvelser.
De mest almindelige discipliner er:

Springning
Dressur
Military
Distance
Voltigering
Reining
Kørsel

Derudover findes der også konkurrencer på ponyer og islænder-heste, samt konkurrencer for handicappede ryttere.
Military er inspireret af de krav, der stilles til en militær ordonnans for at bringe ordrer sikkert frem i felten. Stævner afvikles på op til tre dage. Et militarystævne er tredelt: Dressur, ridebanespringning og udholdenhed. Rækkefølgen kommer an på, hvor mange dage stævnet strækker sig over.

1 dag: Dressur, spring og udholdenhedsridt.

2 dage: Dressur og enten spring eller udholdenhedsridt første dag og på andendagen udholdenhedsridt eller spring.

3 dage: Dressur første dag. Anden dag spring og på tredje dag udholdenhedsridt. Det kan være omvendt med udholdenhedsridt først og spring senere.

De fleste forbinder military med udholdenhedsridtet. I udholdenhedsridt er der fire måder at ride på:

A. Landevejsridt: En afstand som rides i trav og kort galop med en fart på 220 m/min.
B. Steeplechase: Galop I meget højt tempo (600 m/min) over forhindringer
C. Landevejsridt: 220 m/min, næsten det samme som A.
D. Terrænbane: med naturlige og faste forhindringer.

I de fleste stævner er det kun D, der bliver redet.
Stævnet afgøres ved strafpoint fra dressuren og fejl fra terrænridningen og spring. Strafpoint og fejl lægges sammen, og den, der har færrest strafpoint, vinder konkurrencen.Udstyr
Rytteren bærer ridehjelm og ridevest (en vest, der beskytter overkroppen mod hårde stød). Hesten har normalt udstyr på til hhv. spring og dressur. Hesten har gamacher og klokker, der beskytter hestens ben og hove. Hesteskoene kan få skruet brodder mordax i, så den bedre kan stå fast i terrænet.
Dressurprøven rides stort set efter de samme regler som dressurstævner. Springningen rides som hovedregel efter metode A, på bestemt tid, og rytteren får minuspoint, hvis han overskrider den. Han bliver også idømt fejl, hvis hesten refuserer (tøver) eller river bomme ned.
Forhindringerne på terrænbanen og springbanen er markeret med røde flag (højre) og hvide flag(venstre). Forhindringerne er faste: de falder ikke ned som bommene på springbanen. Det kan medføre styrt, hvis hest og rytter sidder fast i springet. Hvis der afvikles flere klasser samtidigt, får hver klasse sin farve markeret på forhindringerne. Ekvipagen (hest og rytter) diskvalificeres ved to refuseringer på samme spring eller refusering på fire forskellige spring. Første refusering giver 20 fejlpoint, anden refusering 40 fejlpoint og ved tredje refusering bliver rytteren diskvalificeret.
Hvis rytteren falder af hesten, giver det 65 fejlpoint, og hvis hest og rytter styrter, bliver de diskvalificeret. Det mest kendte militarystævne (three day event) afholdes i parken på godset Badminton i England.Dressur

Uddybende artikel: Dressur.

I dressur kræves fuld koncentration fra både hest og rytter. Hesten skal adlyde de signaler, rytteren giver, og rytterens signaler til hesten skal være meget præcise og næsten helt usynlige. Rytteren skal have mørk jakke, hvide ridebukser, hvid skjorte med plastron, høj hat og sorte lange ridestøvler. Hesten har en dressursadel, et bridonbid (løfter hestens hoved) og et stangbid (sænker hestens næse). Stangbiddet og bridonbiddet har hver sin tøjle, så rytteren har to tøjler at holde øje med.
Rytteren får dressurprogrammet nogen tid før stævnet, i modsætning til springning hvor rytteren først ser banen lige inden han/hun skal ride. Der findes to forskellige slags baner som dressurkonkurrencer udføres på:

Bane A er 20 meter bred og 60 meter lang.
Bane B er 20 meter bred og 40 meter lang.

På en dressurbane er der bogstaver, der viser rytteren, hvor denne skal lave de forskellige øvelser. På banen er bogstaverne A, B, C, E, F, H, K, M, P, R, S, og V markeret på barrieren. Der er også bogstaver inde på selve banen: G, I, X, L og D, som normalt er lagt ned i grusbanen. Markeringerne hjælper til at lokalisere, hvor de forskellige øvelser skal udføres. Til store stævner er der normalt fem dommere, hvoraf en er hoveddommer. Hoveddommeren sidder ved C i den ene ende af banen, mens de andre fire dommere sidder ved M, H, B, og E. Hver dommer giver point på en skala fra 1-10 for hver øvelse, for hvor godt hesten adlyder rytteren og for programmets sammensætning (kun i Kür).
Der er forskellige dressurklasser, man kan deltage i og de har forskellige sværhedsgrader. De mest normale er:

LD1-2 på B bane
LC1-2-3 på A og B bane
LB1-2-3 på A og B bane
LA1-2-3-4-5-6 på A og B bane.
MB1-2-3 på A og B bane. I springkonkurrencer skal hest og rytter (ekvipage) så hurtigt som muligt forcere en række forhindringer. Den med færrest fejl og bedste tid vinder klassen. Man får fejl, hvis hesten stopper (refuserer) eller bare krydser sit eget spor, river bommene ned eller overskrider den i forvejen fastsatte tidsbegrænsning. Inden klassens start "går rytteren bane" for at lære rækkefølgen af springene og gennemskue eventuelle "genveje", som kan mindske ekvipagens tid.
Det er først og fremmest springenes højde, der afgør klassernes sværhedsgrader, men andre faktorer som "tilbehør/pynt" spiller også ind. Som eksempler kan nævnes vandgrave og mure, som nogle heste kan blive bange for og er derfor med til at øge banens sværhedsgrad. De mest normale klasser er:
LE - Højde for heste: 80 cm., 1'er ponyer: 60 cm., 2'er ponyer: 50 cm., 3'er ponyer: 40 cm.
LD - Højde for heste: 90 cm., 1'er ponyer: 70 cm., 2'er ponyer: 60 cm., 3'er ponyer: 50 cm.
LC - Højde for heste: 100 cm., 1'er ponyer: 80 cm., 2'er ponyer: 70 cm., 3'er ponyer: 60 cm.
LB - Højde for heste: 110 cm., 1'er ponyer: 90 cm., 2'er ponyer: 80 cm., 3'er ponyer: 70 cm.
LA - Højde for heste: 120 cm., 1'er ponyer: 100 cm., 2'er ponyer: 90 cm., 3'er ponyer: 80 cm.
MB - Højde for heste: 130 cm., 1'er ponyer: 110 cm., 2'er ponyer: 100 cm., 3'er ponyer: 90 cm.
MA - Højde for heste: 140 cm., 1'er ponyer: 120 cm., 2'er ponyer: 110 cm., 3'er ponyer: 100 cm.
S - Højde for heste: 150 cm., 1'er ponyer: 130 cm., 2'er ponyer: 120 cm., 3'er ponyer: 110 cm.

Om ponyen betragtes som 1'er, 2'er eller 3'er pony afhænger af dens højde (stangmål):
3'er: under 130 cm.
2'er: mellem 130 cm. og 140 cm.
1'er: mellem 140 cm. og 148 cm. (149 med sko)
Hest: over 148 cm. (149 med sko)
De, der afholder springstævnet, kan vælge forskellige metoder til de forskellige klasser. Metoden bestemmer, hvordan klassen afvikles samt reglerne. De mest anvendte metoder er følgende:
B0: Her skal hest og rytter blot gennemføre banen fejlfrit og får som præmie en sløjfe. Her er der altså ingen egentlig konkurrence mellem de deltagende ryttere.
B1: Først rider alle klassens deltagere en hovedrunde (første runde), hvorefter springene kan sættes 10 cm. op og de fejlfrie ryttere fra hovedrunden prøver igen. Rytteren med hurtigste tid og færrest fejl vinder klassen.
B2: Efter alle ryttere har været igennem hovedrunden, rider de videregående endnu en omgang uden højdeændring.
B3: Først rider de enkelte ryttere en hovedrunde, og idet hest og rytter passerer mållinjen, har rytteren 45 sekunder til at få styr på hesten og gentage banen. Inden de 45 sekunders udløb skal rytteren påbegynde anden omgang, hvis de har gennemført den første uden fejl.
B4: Hvis rytteren er fejlfri i hovedrunden, starter anden omgang i samme øjeblik denne passerer mållinjen. Denne metode kaldes også "flyvende start".
B12: Denne metode benyttes ofte ved større konkurrencer eller holdstævner. Når alle ryttere har været igennem en hovedrunde, rider alle uanset fejl en ny hovedrunde. Herefter sættes banen 10 cm. op og de fejlfrie ryttere rider endnu en omgang.

Ved holdstævner er reglerne for, hvem der går videre til næste omgang en smule anderledes.
MA1 på A og B bane og MA2 på A bane.

Fottball.

Fotball er et spill hvor to lag, hvert bestående av elleve spillere på en bane prøver å vinne ved å lage flere mål enn motstanderen. Et mål defineres ved at ballen havner i motstanderens mål. Hele ballen må over målstreken for at det skal være tellende. Fotball kan også spilles med fem eller syv spillere på hvert lag. Dette er spesielt vanlig i ungdomsfotballen. Ved fem eller syv spillere på hvert lag, er offsideregelen tatt bort.
Som navnet tilsier, spilles fotball først og fremst ved hjelp av føttene. Spillerne kan imidlertid bruke alle deler av kroppen, bortsett fra hendene og armene, til å berøre ballen. Kun målvakten har lov til å benytte hendene, og da bare innenfor et avgrenset område foran sitt eget mål kalt sekstenmeteren. Dessuten skal utespillere bruke (begge) hendene ved innkast, dvs. når spilles settes i gang etter at ballen har kommet utenfor sidelinjene. Et innkast er utført korrekt når spilleren bruker begge hender i kastet like mye, d.v.s. at ballen ikke skal ha en sidespinn, men kastes rett frem. Det er også påkrevd at begge ben er i bakken når ballen forlater kasterens hender. Følges ikke de regler blir kastet idømt motstanderen.
Ifølge en undersøkelse foretatt av Fédération Internationale de Football Association (Maasegeis), som er sportens øverste organ, publisert våren 2001, spiller over 240 millioner mennesker i over 200 land og stater fotball. Sportens enkle regler og minimale krav til utstyr har uten tvil vært hovedfaktorer for dens utspredning og popularitet. Flere steder i verden, spesielt i Europa, Sør-Amerika og i økende grad i Afrika, utgjør sporten en livsstil for en stor del av tilhengerne til det enkelte fotballag.

Historie [rediger]

Den formen for fotball vi bruker i dag kommer fra England, der man på midten av 1800-tallet prøvde å standardisere reglene for de veldig mange forskjellige typene fotball som ble spilt ved ulike britiske privatskoler. Det første utkastet til regler som kan sammenlignes med dagens regler, ble laget ved Trinity-universitetet i Cambridge i 1848. Disse reglene ble imidlertid ikke tatt inn i varmen sånn uten videre, da rivaliserende og/eller reviderte forslag straks ble utgitt.
Anstrengelsene forbundet med å innføre et standardisert sett med regler førte imidlertid til opprettelsen av The Football Association (FA) i 1863, som hadde sitt første møte om kvelden den 26. oktober 1863 i London. I perioden fra oktober til desember dette året møttes representantene fem ganger, og de ble til slutt enige om et utvidet sett med regler.
I dag blir reglene bestemt av International Football Association Board (IFAB). Organet ble opprettet i 1882 etter et møte i Manchester hvor FA og fotballforbundene fra Skottland, Wales og Irland deltok. FIFA ble opprettet i Paris i 1904 og bestemte at de ville føye seg etter reglene som IFAB påla dem. Den økende populariteten for sporten førte til at representanter fra FIFA fikk innpass i IFAB i 1913. I dag er organet representert med fire representanter fra FIFA, og én representant fra hver av de fire britiske forbundene.
Fotball for kvinner ble, med unntak av noen sporadiske kamper, for første gang systematisert i kjølvannet av første verdenskrig, da flere kvinner som jobbet på verksteder for krigsproduksjon startet egne bedriftslag. På tross (eller grunn) av veldig stor popularitet, ble kvinnefotball forbudt av FA den 5. desember 1921. FIFA anerkjente først kvinnefotball i 1970, og FA året etter.

SKB sports klubben BRANN

Sportsklubben Brann er et norsk fotballag som holder til i Bergen og som spiller hjemmekampene på Brann stadion.
Klubben bruker i dag hjemmedrakter med rød overdel og hvit shorts, bortedrakter som er helsvarte og en helhvit tredjedrakt.Starten [rediger]
Ski- og Fodboldklubben Brann ble stiftet 26. september 1908 av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Den første kampen ble spilt mot Bergens Fotballklubb 1. januar 1909 i en kamp som endte 1-1. Allerede i august samme år skulle også den første seieren komme, da Stavanger Idrettsforening ble slått 3-2 i Stavanger.
I løpet av de ti første årene hadde klubben allerede fått et navn i fotball-Norge. Både i 1917 og 1918 nådde klubben cupfinalen, med begge endte imidlertid med tap.
Sportsklubben Brann sikret seg i 1917 et 30 mål stort areal, og den 25. mai 1919 sto Brann Stadion klart på Nymark. Den nye stadion ble innviet med kamp mot landslaget, og endte med 2-6 tap for Brann.
Branns første nasjonale mesterskap kom i 1923 og et nytt fulgte to år senere. Brann vant 2-1 over Lyn i den første finaletriumfen, mens Sarpsborg ble slått 3-0 i finalen i 1925.
Til tross for at Brann fortsatte å dominere den lokale fotballen, ble det etter hvert vanskeligere å hevde seg nasjonalt etter at mange av lagets støttespillere la opp. Laget kom ikke lengre enn til kvartfinale de neste årene, og etter 1931 måtte Brann vente til etter krigen før klubben igjen kom så langt.2007 - Seriegull [rediger]

Gullmarsjen til Stadion 28.10.2007

Foto: Torstein Aldin Thune

I 2007 startet Brann sterkt, og lå på 2. plass da første halvdel av serien var ferdigspilt. 22. oktober 2007, da den tredje siste serierunden var ferdigspilt, var det klart at Brann hadde vunnet seriegull for første gang siden 1963. Mjelde klarte altså å lede Brann til serie-bronse, serie-sølv, serie-gull og cup-gull på fire år.

svømming.

Svømming er en av verdens største sporter. Svømming er i hovedsak en individuell sport, der formålet er å bevege seg over ulike distanser i vann på kortest mulig tid. Det er flere ulike teknikker som kan nyttes til å forflytte seg i vann, og konkurransesvømming er regulert gjennom et internasjonalt reglelverk som bestemmer hvordan dette gjøres. En konkurransesvømmer må ha god utholdenhet, samt god styrke i armer og bein. Det konkurreres i følgende disipliner:

Medley
Butterfly
Rygg
Bryst
Crawl (fristil)
Åpent vann svømming (sjøsvømming/havsvømming) medley, består distansen av like lange strekninger med hver av de fire hovedsvømmeartene. En individuell medley består først av butterfly, rygg, bryst og til slutt crawl. En lagmedley har rekkefølgen rygg, bryst, butterfly og crawl. I fristil kan svømmeren selv velge svømmeart og det er færre regler for hvordan teknikken utføres. Crawl svømming er den raskeste svømmearten vi kjenner til idag, deretter kommer butterfly, rygg og bryst. I alle svømmeartene bortsett fra rygg starter svømmerne på startpall på land. I ryggsvømming starter svømmerne i vann med føttene mot bassengveggen armene hengende i et håndtak. Rett før start heiser svømmeren seg delvis opp av vannet og når starten går kaster svømmeren seg bakover og stuper baklengs inn i vannet. En konkurranse deles først inn i øvelser og deretter flere heat. I noen konkurranser avanserer de beste utøverne videre til semifinaler og finaler. Det konkurreres i fire ulike formater i svømming. Det deles inn i yards (det amerikanske systemet) som igjen deles inn i 25 og 50 yard (kort og langbane). Videre har vi meter (brukes av resten av verden) 25 og 50 meter. Hvert av systemene har sine egne rekorder og ofte er det ulike verdensrekordholdere i alle formatene. I Olympisk svømming konkurreres det i 50 meter formatet. svømming konkurreres det for det meste over distanser på 50, 100 og 200 meter/yards. De vanligste distansene med tilhørende svømmestil er:

Medley: 100 (ved kortbane), 200 og 400 yards/meter.
Butterfly: 50, 100 og 200 yards/meter.
Rygg: 50, 100 og 200 yards/meter. De mest kjente utøverne i Norsk svømming er idag: